Dette er en kopi av et innlegg Jørn Henning Wølner la ut på facebook for et par år siden med en kopi nå i sommer. Mye interessant lesning der :

  • Litt om blodlinjer i dag og avl i gode gamle dager. ( sommer reprise 🙂 )

    Avl og oppdrett har gjennom tidene blitt diskutert med entusiasme og til dels harde ordvekslinger og innlegg. Det som er sikkert er at dagens raserene hunder er blitt til gjennom sterk linjeavl og sterk innavl eller interbreeding som grunnleggeren av den Engelske Setter Edvard Laverack beskrev det.
    I dagens hundeavl avler veldig mange på middelmådige hunder, ofte har de bare en hund som behandles som et familiemedlem, derav blir gjerne hundens egenskaper vurdert ut i fra personlige og subjektive ønsker og tanker. Å vurdere bruksegenskaper krever mer enn noen hyggelige jaktprøver, en jakttur en langhelg pluss noen turer på tamfugl. Derfor har våre jakthunddommere et stort ansvar og jaktprøvene er fortsatt den viktigste arena for å bedømme den gode jakthund og fremtidige avlshund. Det betyr for meg at de beste jaktprøvevinnere alltid vil være de beste jakthundene, ingen er bedre rustet til å vurdere dette enn de gode «gamle « prøvedommere som gjennom mange år med egen jakt og dømming av hunder har skaffet seg den erfaringen og kunnskapen som trengs.
    Dessverre viser det seg at disse de viktigste bruksegenskapene som jakthunden har og hvordan man utnytter disse til avl ofte kommer langt ned på prioriteringslista for mange mens andre mindre viktige egenskaper som skjønnhet / utstilling, innavlsprosent, farge, tannfeil og jakten på mulige sykdommer prioriteres.
    Jeg tror fremtiden vil vise at mange goder hunder har blitt og blir utelukket fra avl pga manglende forståelse på hvordan sykdommer oppstår, for det må jo være et tankekors at eneggede tvillinger ikke får de samme sykdommene. Det viser seg at genene kan skru seg av og på pga stress, sult og miljø og at endringene faktisk kan bli varige og overføres til neste generasjon.
    Et tankekors er det også at mange bruks og jakthundraser inkludert den Engelske Setter er delt i jakt /brukshunder og utstillingshunder, med et lite unntak i Norge.
    Se bare på hundekjørere som Ralph Johannesen som har avlet frem fremragende bruksdyr, har et stort hundehold og har muligheten til å velge de beste brukshundene i videre avl gjennom stor kunnskap og erfaring, la oss heller ikke glemme US Elin Wittusen som har tatt den Irske Setter til store høyder gjennom å importere og bruke de beste jakt og prøvehundene som fantes og fortsatt gjennom klokskap og entusiasme fått en jakt og prøvehund linje som vel i dag er Norges beste.
    Samme kan vi si om dagens beste pointere som ofte har linjer fra Vestfjordalen og Jan Hagalia, ærlighet, kunnskap om linjer, jakt og bruksegenskaper har gitt disse fremragende jakt og prøvehundene.
    For å kunne skrive litt om dagens ES linjer tar jeg dere med på et historisk tilbakeblikk om hva som var viktig og ble prioritert den gang man virkelig jaktet med hundene og prøvene gikk over flere dager slik at de fleste hundene gikk i flere timer og dager og kunne ha mange fuglearbeider inkludert felling. Slik ble det positive brukt som grunnlag for premiegraden og vurdering av hunden, ikke makkers minuser. Jeg tror også at datidens hunder hadde et bedre og mer robust gemytt. I dag kan man ane en fortvilelse blant eiere hvis to hanhunder skulle knurre på hverandre.
    Så over til trippel Kongepokalvinner Anton Raabe og noen utklipp.
    Ved et forstandig utvalg av avlsdyr er man i stand til å bibeholde og forsterke visse bestemte egenskaper og skille ut andre mindre ønskelige. Vi må lede hundens forplantning målbevisst, så resultatet blir forbedring av rasen og ikke en forverrelse.
    Mange mennesker tror at mindreverdige dyr har avlsverdi fordi de tilhører en kjent stamme med kjente stamfedre. Først når individet selv er fremragende veier det tungt at dyret tilhører en stamme, som også teller andre fremragende individer på sine grener. Som Laverack har sagt skal man aldri avle på en hund eller en tispe hvor vakker den måtte være, selv om dens jaktegenskaper er gode, hvis den ikke tilhører en fremragende og ren stamme.
    Det blir ofte påstått at valpene får en mellomting mellom faren og morens egenskaper. En for stor, pluss en for liten hund skulle gi passe størrelse, en treg pluss en vill og ilter skulle gi passe kvikt temperament osv. Arveanleggene lar seg nok ikke blande og uttynne på denne måten.
    Et korrekt hundeoppdrett tar mange år å bygge opp !
    Sjansen for et bra resultat er relativt store, hvis en hund med fremragende arvestoff stadig går igjen i begge foreldrenes stamtavler. Regelmessighet og fullkommenhet i nedarving av rasekjennetegnene blir større, jo mer ensartet materialet er.
    Jeg ble litt fasinert av Anton Raabe, så jeg tar med litt av det han skrev om jaktprøver :
    Ofte blir en deltager eller publikum på jaktprøve forarget når en hund, som har funnet flere ganger og ikke gjort feil, blir plassert etter en konkurrent som kanskje ikke har funnet så ofte og kanskje til og med har støtt fugl. Vi holder jaktprøver for å finne de for avl beste hunder, derfor setter vi det arbeid i høysetet som resulterer i standen, ikke de mer eller mindre tilfeldig stand. Stå skal alle hunder kunne gjøre på en jaktprøve. En hund skal vinne på egne fortjenester, ikke på andres feil. Bruksprøvene er til for å utpeke de hunder som besitter slike egenskaper som gjør jakten med stående hund til en fornøyelse og øyenlyst. En dommer må derfor ha erfaring naturligvis, han må ha gått meget på jakt, dressert mange forskjellige hunder og dokumentert på prøver at han kan dressere og har forstand på føring av hund. Det er latterlig å se når ukyndige blir satt til å dømme andres hunder på en prøve.
    Jeg har gjennom mange år hatt interesse av å finne ut om hvilke hunder og linjer som er gjengangere blant de beste Engelske Settere her i landet. På NESK forumet, blodlinjer og jaktprøver ligger det vel snart 1000 innlegg om linjer og hunder. Den Engelske Setter i Norge har veldig mange meget gode oppdrettere med stor erfaring fra jakt og jaktprøver.
    Til tross for den gamle påstand om at 70 % av en hunds resultater skyldes eiers kunnskap, noe jeg sterkt betviler, siden enkelte linjer går igjen på mange av de beste hundene, skulle 70 % reglen bety større spredning av premierte linjer.
    De beste av dagens beste hunder har et stort innslag av importer fra USA og Europa, dvs hunder som er avlet pga jaktprøveresultatene gjennom sterk sterk linjeavl.
    Jeg begynner ganske enkelt med linjene til vinner av Norges Cup 2012 NJ(K) CH Pei Fang Birk tilh. Skjalg Liljedal, oppdrettere er Brynjar og Marianne Holmli. Pei Fang Birk er etter NJCH Skaididalens Gorbi og Pei Fang White Lady, ikke overraskende dukker en av de beste avlshundene opp, farfar Bjørklunds P. Zico som er etter NJCH NMFHH 90 Kongepokalvinner Vigdaættas Pelle og Knallbekkens Dråka. Pelle er etter NJCH Tsar og NJCH NUCH 2 x sølvvinner NM Vigdaættas Pari.
    Greit å nevne at NS JCH Berkjestølens Vidda til Rune Frankemoen er etter NJCH Galloks Kustus og NJCH Berkjestølens Kaisa Krabat. Mor til NJCH Galloks Kustus er helsøster av Pei Fang Birk med navn NJCH Pei Fang Lotta som da har en av gullrekkene i stamtavla:
    NJCH Skaididalens Gorbi /Bjørklunds P- kulllet / NJCH Vigdaætas Pelle / NJCH Tsar viss mor CH Fjellrosa’s Busy etter en av de aller aller beste avlstispene i Norge som heter Leidy til Kjetil Tveiti fra Rjukan.
    Vi tar en sjekk på Mor til Pei Fang Birk som er etter SNJCH S UCH Skillevatnets Charli og Dunfjellets R-Punky. Igjen får det aller beste blodet i Norge, nå gjennom Blåmyras Chacko ( NJCH Sørheias Non-Stop og CH Blåmyras Dorti) som er far til SNJCH SUCH Skillevatnet’s Charli, ikke bare det han er da halvbror til gjengangeren og muligens den beste nedarver i Norge, med navn NSJCH Kongepokal vinner 85 Bjørkkraggens CHOTT til Einar Holmvik som også er oppdretter av B jørklunds P kullet. Oppdretter av Chott er Rolf Bjørken, Verdal.
    Det vil ikke være mulig å få med alle avkom med Chott i linjene, jeg nevner Troy 34490/86 som er far til NJCH NUCH Sandtjønnas Mezzo som igjen er far til NJCH NUCH Vårhaugens Hi-Teck som igjen er far til legenden NJCH NSUCH NMFHh03-05 Berkjestølens Hi-Treff til Ingvard Rødsjø, For de som følger med ser vi at disse linjene fortsatt tar for seg, ikke uventet, på øverste hylle når de store pokalene deles ut.
    Da har vi nok en gullrekke med Sørheias Non-Stop , Blåmyras Chacko, NJCH Kongepokalvinner 85 Bjørkkraggens Chott, Troy, NJCH Sandtjønnas Mezzo, NJCH Vårhaugens Hi-Tech og Berkjestølens Hi-Treff som fortetter med NJCH NUCH Limingruets Hi-Troll og NJCH NMFHh Beruglas Hi-Trøkk / NJCH Heiki III, pluss et stort antall høyt premierte hunder, bla Alfred Sæther sin NJCH og BronseVinner NM Høyfjell 2008 Rangelfjellet’s Miss Putte og NJCH Skillevatnes Turte tilh Kåre Norum, oppdretter Kjell Norum.
    Tar vi en tur innom en av årets oppdrettere finner vi Vigdis Størseth og Jan Terje Bårseth som gjennom mange av de samme linjene får fram de resultater gjennom NJCH INTCH Jøldalens Mezzie etter NJCH NUCH Sandtjønnas Mezzo og NJCH Høimyras Bennie. Farfar til Bennie er da NJCH Kongepokalvinner 85 Bjørkkraggens CHOTT,mormor er igjen NJCH NUCH Vigdaættas Pari mens mor til Bennie er helamerikanske Skårungens Lady Mitzie etter Sletthallens USA importer Jedi og Thors Norwegian Girl.
    Siden jeg var innom Kennel Jøldalen kommer vi ikke utenom en annen gullrekke som vi i denne settingen lar starte med NJCH Kongepokalvinner Njardarheimens Blue Tricko Tiger, NJCH Boss av Lysne, INTCH Tarpans Togo, NJCH NSUCH Vinsterfjellets Bobby, NJCH Jøldalens Tell, hvor flere av disse hundene går igjen i mang en stamtavle på beste måte.
    Tar gjerne med litt om hva jeg skrev om NESK sitt nye medlem i avlsrådet Roy Allan Skaret og hans hunder:
    4 generasjoner Engelske Settere på rad med 1 AK skog, veldig bra det !!
    NO35353/10 Royaluras I-Izzi (Storbakkens Gottlob – Royaluras F-Racing)
    NO35350/10 Royaluras I-Tundra (Storbakkens Gottlob – Royaluras F-Racing)
    Videre skriver Roy Allan følgende:
    Jeg har ikke gjort noe spesielt for å få dem ekstra gode på skogen, men jeg har alltid jaktet både skog og høyfjell. I mine hjemtrakter i Namdalen så måtte vi alltid gå gjennom skogsterreng for å komme til fjellet og da har det alltid vært slik at hundene har måttet holde kontakt. Hvis ikke blir det jo ikke noe samarbeid og fugl i sekken, forteller oppdretter av kennel Royalura Roy Allan Skaret.
    Jeg kan ikke la en slik sjanse til å kikke på linjer gå fra meg, med ønske om sjeldne og hemmelige linjer hentet fra ukjente hundefolk avlet langt utenfor allfarvei.
    Vel, jeg må jo innrømme at jeg på forhånd hadde rimelig grei oversikt over hundenes stamtavle men en ny gjennomgang vil kanskje glede noen.
    Som vi ser er Storbakkens Gottlob far og NJCH Royaluras F-Racing mor, mor til F-Racing er Royaluras’s J A Riise, mor til J A Rise er da starten og heter Ronja 13758 /00 . Ronja er etter NSUCH Høqkollens IQ og Storøyas Tina. Far til Tina er NJCH NSUCH Gruvhøgdas Arjo som uten tvil er en fremragende Jaktchampion.
    Mor til Storøyas Tina er Tine som har Østvangens BlueWhite II som far, dvs at den kjente Kongepokalvinner og NM vinner 70 og NM sølvvinner 71 NUCH NJCH Østvangens Blue White (tilh Tore Østhus) er morfar mens Kongepokalvinner Myrteigens Paei ( Per Kulseth ) er farfar til Østvangens Blue White II gjennom sin sønn Myrteigens Jeppe.
    Tar med at i 1972 ble endringer i kravet til Jaktchampion, før den tid måtte en hund vinne Kongepokal pluss 2 vinnerklasser på jaktprøve pluss 1 AK utstilling.
    For ikke gå ut av hånd går jeg tilbake Ronja og ser hvilke hunder som har blitt brukt for å fremskaffe disse fremragende prøvehundene som betyr fremragende jakthundene.
    Ronja pares med ikke ukjente NJCH NUCH Vårhaugens Hi- Tech, en fremragende hund som bl.a er far til legenden NJCH NUCH NMFHh03-05 Berkjestølens Hi-Treff. NJCH NUCH Vårhaugens Hi-Tech har kjente hunder som morfar NJCH Gussis Brannigan som igjen har usa importen Equimark som far. Selvfølgelig NSJCH NMFHh85 Bjørkkraggens Chott, NJCH Tsar som er morfar til NJCH NUCH Sandtjønnas Mezzo. CH Fløymyras Piro tar vi gjerne med.
    Denne kombinasjonen ga da Royaluras J A Riise, hva velger så Roy Allan? Han bruker meget gode NJCH Slottviddas I’m Figo, mye omtalt på disse sidene pga mange fremragende avkom. Går vi litt tilbake på farssiden ender vi opp med AM Field Trial Champion Grouse Ridge John og NJCH NUCH Kongepokalvinner og NM 70 Østvangens Blue White som farfar og morfar til Lapphaugens B Chicko som igjen er far til NJCH Rypskogens Rocco. Mor til NJCH Slottviddas I’m Figo er NSJCH Slottviddas I’m Tyra som er etter NJCH Jøldalens Tell og CH Pei Fang Frigg.
    Resultatet av denne parringen blir så vellykket at avkommet Royaluras F-Racing kan smykke seg med tittelen Norsk JaktChampion.
    Makker til NJCH Royaluras F Racing for neste generasjon Royaluras blir da Storbakkens Gottlob, igjen velges en hannhund av aller aller beste linjer med dokumenterte resultater tilbake til begynnelsen. Far til Gottlob er NJCH Trønderviddas Giro og mor er Vinterveiens Enya etter NJCH Modalens Pan og Bjørklunds A Sophi som har Italia importen Abor som far og da Italienske stjernehund INT JCH Radentis Gian som farfar. Mor til Bjørklunds A Sophi er kjente Knallbekkens Dråke som er mor til kjente og gode Bjørklunds P kullet. Far til Dråka, ja han heter NJSCH NMFHh85 Bjørkkraggens Chott. NJCH Modalens Pan’s far er NJCH NUSCH Vinsterfjellets Bobby som er etter INTCH Togo og NJCH Vinsterfjellets Sara.
    NJCH Trønderviddas Giro, en glimrende hund på alle måter, en gjenganger på lista over gode hunder, er for nye lesere etter gullrekka som jeg kaller det med far til Giro som er NJCH Bjønnålias Libo, CH Bobby og INT CH Togo. Mor til Giro er Tarpans Betty Blue, en hund av aller beste merke, har en far som fortsatt heter Kogtveds E Philip etter Fransk Jaktchampion Cow Boy des Rives de l’Estrigon og DKCH DKJCH KBHV94 Kogtveds B Penni. Om noen lurer på hvor linjene går videre, tar jeg med at Fjellrosas Tell er oldefar til Penni.
    Følger vi Trønderviddas Giro’s farslinje finner vi Storfosens Cry, Carton Wind’em, Count Gladstone IV, Count Dick ( 1875 ) som er etter Laverack’s sin Countesse ( 1869 )og datidens glimrende GS Dan (1869 ) som R L P Llewellin måtte bruke for å rydde litt opp i Lawerack sin innavl. Laverack sine hunder var totalt udresserte med jaktlyst i overkant, samtidig var de fantastiske viltfinnere.
    Går vi bakover i stamtavla til Franske Cow Boy har de begge ( Giro og Cow Boy )felles linjer frem til Count Noble som er sønn til Count Wind’em. I Giro sin linje krysses Count Noble med Rubys Girl som gir Count Gladstone IV mens i linja til Cow Boy krysses Count Noble med Twin Maud og gir Roderiko . Rubys Girl og Twin Maud GS Dan i stamtavla.
    Vel, kanskje ikke så rart at det pånytt ble topp hunder i Royaluras I-Izzi og I-Tundra.
    Samtidig viser dette at vi her i Norge har flere eksklusive linjer som gjentatte ganger fremskaffer nye topphunder. Dette sammen med tydeligvis god kunnskap om de beste hunder fra Europa og USA gir liten grunn til bekymring for den Engelske Setter på hjemmebane !
    Jeg har ikke gjort noe spesielt skriver Roy Allan.
    Jo du har det selv om det ikke burde være så ? Du har latt dine hunder som er avlet på beste måte i mange generasjoner, du har videreført det beste av det beste gjennom Royaluras, du har brukt dine egne medfødte og tydeligvis meget gode kunnskaper om hund, dressur og jakterfaring til å la hundene få utvikle seg og bruke sine medfødte egenskaper i fjellet og skogen.
    Det gir resultater når man er ærlig !
    Det er jo dette som er nøkkelen til den gode jakt og prøvehund og et herlig liv med den hvite setter som de kaltes i gamle dager her i Norge.

    Andre gjengangere og topphunder er: NJCH Vickers Tass, Heggebakkens Fant, NJCH Tarpans Joker Flint, DK BR J CH Nordvestjydens Martell, CH Bob Lee’s Punky, Equimark, Jedi, NJCH Hallråas Boss, NJCH Hallråas Sophus, NMFHl 02Huntingfield Harvard, NJCH Modalens Pan, NJCH Sletthallens Cash, NJCH Østheias Dukati, Mofjellets Fauna, NJCH Trønderviddas Giro,
    Vi rekker dessverre ikke flere linjer denne gangen, dog vil jeg gjerne nevne en ny stjerne som jeg tror blir NM vinner og prege linjene og en import som fortsatt betyr mye.
    Derby Vinner på slutten av 2010 og NJCH i begynnelsen av 2013 🙂
    NJCH NMD-10 DC er etter SUCH Vindølas Zanto, oppdretter er dyktige Per Brannsten og Mokleivas Tidy tilhørende like dyktige Gunhild og Terje Stokkebekk, Bjørnar Stokkebekk er oppdretter av denne i særklasse gode hund. VM vinner Francini Goga er farfar, Sletthallens USA import Cree er morfar og ikke ukjente Vidar Antonsen er oppdretter av mormor Viroas Nui og da dukker opp de kjente hundene som franske JCH Cow Boy, Kogtveds Philip og CH Tekoa Mountain Sonny som Stein Helge Østerli importerte fra USA. Utrolig moro at disse beste Europa linjene og USA linjene gir full treff !

    Neste hund som på brilliant måte har påvirket den engelske setter på beste måte i Norge siste årene er Italia importen NJCH NMFHh 06 Black ( Asso del sentre Marche og Sara ) til Kristin og Bjørn Watle, linjeavlet på det beste blodet i Italia, tatt inn av Ø Kleiven før Bjørn Watle viste hva den var god for !
    Betryggende er at Black er linjeavlet på de beste hundene fra Radentis, Francini , del Dianella og som nesten alle Italienske topphunder har den et stort innslag av Crismani, en sikker vinner når vi ser på Europavinnere, betryggende at de importerte linjer til Norge være seg fra Europa eller USA fortsatt holder koken i hjemlandet og går til topps på de største jakthundprøvene.
    Et avlsdyr som gjennom sitt avkom er erkjent som virkelige verdifullt kan ikke lenge nok utnyttes i avlen. Hanhundens alder spiller ingen rolle. Her i landet har vi det beste eksempel i Champ. Storfosen Cry, hvis avkom var like gode enten det var produsert efter den 10de år eller i dens yngre dager, så skrev Anton Raabe.
    For min del har alltid det viktigste vært å kunne se hundene i aksjon, være seg på jaktprøver og gjerne på jakt over flere dager, først når man ser en topp hund der er det interessant å studere stamtavlene. Vi i Norge lever nok et litt lukket jaktprøve liv og ser på vårt hundehold og våre jaktprøver som det eneste rette. Derfor er vi stor takk skyldig til de som henter inn nytt blod fra de beste linjene i Europa og USA. For det som er sikkert er at de beste prøvehunder på lavland ikke har problemer med å tilpasse seg det norske høyfjell.